I fantastisk vær tok vi vegen til Skaun tirsdag 1. juni. Denne gangen var det tre vidt forskjellige bøker vi hadde tatt for oss.
Jeg kunne gått hjem i blinde av Joakim Førsund var den første vi snakket om. Førsund er debutant og vi var alle begeistra for boka. Ikke alle likte Finn, hovedpersonen i boka like godt. Men de fleste mente at han hadde noen positive sider også. At morsbindinga var sterk, var det ingen tvil om. Finn måtte ofte stille opp for mora, som var alkoholisert. Han tok også godt vare på lillebroren sin. På grunn av dette ble det et spesielt bånd mellom Finn og mora. Vi tolka slutten litt forskjellig; noen trodde han ville ta livet sitt, noen at fra nå av ville alt gå bra og noen at det ville fortsette å gå nedover. En åpen slutt altså.
Bok nr 2 var Landsbyens blod av Yan Lianke. Dette var også første bok vi leste av denne forfatteren. Boka er forferdelig tragisk. Det handler om en liten landsby der nesten alle innbyggerne blir aidssmitta og dør en etter en. Hovedpersonen i boka er 12 år gammel og død. Han ser derfor det som skjer med landsbyen utenfra. I kontrast til tema er språket. Det var vakkert. Og den er svært poetisk, nesten eventyraktig skrevet. Det var det som gjorde at boka var verdt å lese, trass i det tragiske innholdet.
Den siste boka vi leste var Utrenskning av Sofi Oksanen. Siden den fikk Nordisk Råds litteraturpris, så var forventningene høye. Og Oksanen skuffer ikke. Vi var alle enige om at dette var ei fantastisk bok. En av de beste vi har lest på lenge. Boka tar for seg en familie fra krigens dager og fram til 1992 i Estland. Her følger vi historien til familien gjennom de forskjellige makthaverne. Aliide som blir igjen på gården etter at søsteren blir deportert til Sibir er hovedpersonen. Hun er forelsket i Hans, men han er gift med søstere til Aliide. Kjærligheten til Hans blir altoverskyggende for Aliide. Hun gifter seg likevel med en annen for å få en trygg tilværelse. Så dukker Zarah opp. En dag ligger hun bare på gårdsplassen til Aliide. Sakte, men sikkert får vi historiene til begge to. Boka er mesterlig skrevet, den var spennende, interessent og den var ei bok vi alle hadde lyst til å lese en gang til - for å få med oss alt.
Jeg kunne gått hjem i blinde av Joakim Førsund var den første vi snakket om. Førsund er debutant og vi var alle begeistra for boka. Ikke alle likte Finn, hovedpersonen i boka like godt. Men de fleste mente at han hadde noen positive sider også. At morsbindinga var sterk, var det ingen tvil om. Finn måtte ofte stille opp for mora, som var alkoholisert. Han tok også godt vare på lillebroren sin. På grunn av dette ble det et spesielt bånd mellom Finn og mora. Vi tolka slutten litt forskjellig; noen trodde han ville ta livet sitt, noen at fra nå av ville alt gå bra og noen at det ville fortsette å gå nedover. En åpen slutt altså.
Bok nr 2 var Landsbyens blod av Yan Lianke. Dette var også første bok vi leste av denne forfatteren. Boka er forferdelig tragisk. Det handler om en liten landsby der nesten alle innbyggerne blir aidssmitta og dør en etter en. Hovedpersonen i boka er 12 år gammel og død. Han ser derfor det som skjer med landsbyen utenfra. I kontrast til tema er språket. Det var vakkert. Og den er svært poetisk, nesten eventyraktig skrevet. Det var det som gjorde at boka var verdt å lese, trass i det tragiske innholdet.
Den siste boka vi leste var Utrenskning av Sofi Oksanen. Siden den fikk Nordisk Råds litteraturpris, så var forventningene høye. Og Oksanen skuffer ikke. Vi var alle enige om at dette var ei fantastisk bok. En av de beste vi har lest på lenge. Boka tar for seg en familie fra krigens dager og fram til 1992 i Estland. Her følger vi historien til familien gjennom de forskjellige makthaverne. Aliide som blir igjen på gården etter at søsteren blir deportert til Sibir er hovedpersonen. Hun er forelsket i Hans, men han er gift med søstere til Aliide. Kjærligheten til Hans blir altoverskyggende for Aliide. Hun gifter seg likevel med en annen for å få en trygg tilværelse. Så dukker Zarah opp. En dag ligger hun bare på gårdsplassen til Aliide. Sakte, men sikkert får vi historiene til begge to. Boka er mesterlig skrevet, den var spennende, interessent og den var ei bok vi alle hadde lyst til å lese en gang til - for å få med oss alt.
