onsdag 26. oktober 2011

5. og siste møte i 2011




Denne gangen møtte vi seks stykker opp hos Brit Karen på Høyeggen i Melhus. Veldig trivelig at så mange blir med. Etter en god middag og masse prat gikk vi over på bøkene. Ville det bli noen diskusjon i dag, tro?

Diskusjon ble det! Den første boka vi tok opp var Folkelesnad av Agnes Ravatn. De fleste hadde ikke lest Ravatn før. Vi syns alle det var mye bra med boka; framfor alt språket. Hun skriver en god og lettlest nynorsk. I tillegg har hun en del ord og vendinger som er svært bra. Skråblikket på bladene var artige å lese. Til tross for alt det positive syns vi boka ble for lik og for kjedelig. Den egner seg godt i små porsjoner. Hvis man leste et stykke om dagen fungerte det, men å lese hele boka i en jafs var ikke lurt. De av oss som hadde lest "Stillstand" likte den mye bedre.

Den andre boka vi snakket om var Kurt Aust: Kaos og øyeblikkelig renhet. Et par stykker hadde lest Aust før, og resten kjenner jo godt til bøkene hans. Det vi var enige om, var at boka inneholder veldig mye. Den kunne vært tre ganger så tykk. Men det måtte vi altså legge til selv. Boka handler om en ungs manns kamp i en kaotisk verden. Han utvikler seg fra ung gutt til voksen mann. En dannelsesroman. Vi diskuterte litt hva den egentlig handlet om. Er det en historisk roman med elementer fra eventyr og fabler eller er det en kjærlighetsroman, om kjærlighet til bøker (her bilder)? Boka er veldig nøkternt skrevet med klar avstand til hovedpersonen - slik sett blir han oss litt uvedkommende.

Noen av oss fikk assosiasjoner til "Veien" av Cormac McCarthy. Den syns vi alle selvsagt var mye bedre, men det var noe med måten den var skrevet på som ligner.

En av oss likte ikke boka i hele tatt, syns den var skikkelig ekkel. De fleste syns nok den var sånn passe grei - kanskje ikke så lett å forstå.


Den siste boka var Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami. Ikke alle hadde fått lest ferdig boka og meningene var nok ganske delte. Fra to svorne Murakami-fan til en som ikke ville lese mer Murakami. Av de tre andre var det nok en som ville lese boka ferdig og en som ville lese mer Murakami og en som heller ville lese 1Q84. Dette er nok ikke boka som bør brukes til å omvende folke til Murakami-fans. Den er ganske krevende og på en måte litt teknisk. Språket er bra og flyter lett. Han har veldig mange gode setninger, som det virker som vi ikke har hørt før. Vi to som elsker Murakami ble bare sugd inn i historiene og der ble vi. Personlig syns jeg boka var en stor leseopplevelse.


Til neste år møtes vi 17. januar hos Liv.






mandag 24. oktober 2011

Fire damer tok toget fra fra Trondheim/Heimdal til Oppdal, to damer skravlet og to leste på spreng:) Vel framme på Oppdal bibliotek fikk vi en flott omvisaning av Sissel og god mat fra Mjølføyka. Endelig var vi klare for litt bokdiskusjon
















Et hav av valmuer av Amitav Gosh En røverroman/eventyrroman fra India men med personer som fremstår som levende og med dybde. Noen av oss hadde lest Balansekunstner og likte den enda bedre. Men Et hav av valmuer kan både sammenlignes med Balansekunstner og med Shantaram. Handlinga er lagt til årene i India, i en tid der opium var en viktig handelsvare og engelskmenn var regjerende på verdenshavene. I boka møter vi mange personer som vi skjønner skal møtes etterhvert. Her er historien om rajaen Neel , om Zachary Reid, Nob Kissin og enka Deeti. Boka inneholder mange frampek som gir videre leselyst. Et hav av valmuer er både en komplesk og avansert historie, den følger mange personer og har flere synsvinkler og språklig er den utfordrende. men bruk av dialekter/sosiolekter og andre muntlige språk gjør boka levende Forfatteren er tydligvis en mann med stor kunnskap/god reasearch, og i enkelte pasasjer kan det bli i overkant mye fakta informasjon, f.eks i opiumsfabrikken. Vi var hovedsaklig positive til boka, selv om den for mange kan bli litt utilgjengelig særlig pga språket og den komplekse fortellingen. Og da Elin kunne fortelle at det skulle bli en trilogi ble det god stemning, vi vil jo gjerne vite hvordan det går videre med personene fra boka.

Alle drar sin vei av Wendy Guerra Boka er en oppveksthistorie fra Cuba i form av en litt fragmentert dagbok, med mange gode skildringer. Her var meningene litt mer delte. Noen av oss Sissel og jeg, syntes boka var litt langtekkelig. Den første delen av boka fra barndommen, var det som var best likt. Og både Liv og Elin syntes boka formidlet kjærligheten til Cuba på en god og kritisk måte. Forfatteren er god kjent på Cuba og debuterte allerese som 17 åring som forfatter. Ingen av oss likte etterordet!

Britas kommentar: En tettpakket bok, der det står mye, den beste boka hun hadde lest på lenge og den klart beste av disse tre.
I Mordets praksis møter vi Dr Glas fra Södergbergs roman med samme navn. Denne bokas hovedperson Pontius Revinge pønsker at det perfekte mord for Søderberg men det viser seg at han selv osgå får bruk for sine dødlige piller. Også resten av oss var enige denne likte vi godt. Liv hadde også lest boka Dr. Glas og mente at det kan være lurt å ikke lese de alt for nært da de ligner hverandre.
Boka sier mye mellom linjene og har gode og uventede skildringer Den er velskrevet og stilsikker med gode personskarakteristikker. Det er ingen lystig sak, men skremmende mørk og dyster.

Neste treff blir tirsdag 25. oktober hos Brit Karen på Melhus.