søndag 6. oktober 2013

27.august 2013

Vi møttes hos Liv, i nydelig sensommervær.  Vertinnen serverte middag på terassen, og deretter hadde vi hagevandring før vi trakk inn til kaffe og videre diskusjoner.  Bøkene vi hadde lest i sommer var disse:
Baha Tahir.  Der solen går ned.
Rabah Alameddine. Hakawati.
Salman Rushdie. Klovnen Shalimar.
Som vanlig ble det friske diskusjoner, og uenigheten stor.  Jeg må bare beklage at jeg ikke fikk skrevet på bloggen med det samme, for nå har jeg rotet bort de notatene jeg tok underveis.  (Håper noen av dere andre evt. kan supplere her?)

Her er i alle fall leselista til neste gang:
Naja Marie Aidt. Stein, saks, papir.  Gyldendal 2013.
Silvia Avallone.  Stål.  Aschehoug 2013.
Justin Torres. Vi dyra.  Cappelen Damm 2013.

Vi møtes på Heimdal, hos meg, tirsdag 12.11. kl.18.00.

torsdag 6. juni 2013

Ny møtedato

Ny møtedato er tirsdag 27. august - samme sted.






onsdag 24. april 2013

Vårmøte hos Brita


Tirsdag 23. april var Unni og undertegnede hos Brita og spiste sushi og kyllingvinger. Vi hadde mye å snakke om, men vi fikk tid til å snakke litt om bøkene også.

Tiger Garte: Fuglehotellet. Denne boka fikk veldig god kritikk av damene fra Rogaland på møtet om norsk skjønnlitteratur. Vi var nok litt skeptiske, men alle ble positivt overraska. Gode miljøskildringer og forholdet til bestefaren var en godbit. Men samtidig syns vi nok ikke at han lykkes helt. Personskildringene lodda ikke dypt nok. Vi syns også han hadde tatt med litt for mye, f.eks. forholdet til jenta. Det var så pass mye bra i boka i boka, og det var bra nok til å stå for seg selv. Men alt i alt er dette ei bok som det blir lett å anbefale - og det vil vi gjøre.

Vladimir Lortsjenkov: Melk og honning. Dette var kanskje boka som ikke helt falt i smak.Vi syns alle den hadde humoristiske element, vi både flira og lo. En sammenligning med Paasilinna var kanskje ikke så dumt. Men det var ikke mye positivt i boka og vi syns det ble mye negativt om styre og stell, og et menneskeliv var ikke mye verdt. Boka kan sees på som samfunnskritisk, satt inn i en humoristisk ramme. Det var jo underholdende å lese om fascinasjonen av Italia og alt de fant på for å prøve å komme dit, men ellers ga ikke boka oss så mye.

Edvard de Waal: Haren med øyne av rav. Her var vi alle skjønt enige, dette var ei fantastisk bok. Den har alt en kan ønske seg; gode personskildringer, spennende historie og lærerik fortelling. Forfatteren er kunstner og det kunne vi se i hans beskrivelser av kunst - det var utrolig elegant gjort. Han får også fram hvor viktig kunst er. Det var ei god bok å lese, vi var alle veldig begeistra. Da blir det heller ikke så mye diskusjon.

Brita har det veldig travelt i vår, så neste møte blir hos meg tirsdag 20. august kl 18.00.

Liv

Seinhøstmøte hos Elin

Omtale kommer seinere

fredag 1. mars 2013

Møte hos Unni på Saupstad, 9. oktober 2012

Brit Karen, Liv og undertegnede møtte opp til nydelig mat og gode diskusjoner.

Bøkene vi diskuterte var:

Reiersgård, Marit: Stolpesnø (Gyldendal, 2012)
Dette er rotnorsk krim, og Reisersgårds debut. Fem år gamle Oda forsvinner under lek rett utenfor hjemmet. I tillegg blir en kvinne funnet kvalt og voldtatt et annet sted i den lille bygda. En umake etterforskerduo tar saken. Det er en forsåvidt grei krim, men noe ujevnt språk. Vinklingen i fortellingen er sympatisk; forfatteren skildrer Odas mors fortvilelse med troverdighet og innlevelse, - og skildrer også de helt alminnelige menneskens liv i bygda. Altså ingen hardkokt action-krim. Til tross for gode kvaliteter; det var denne boka som fenget minst i gruppa.

Berman, Sabina: Jenta som dykket inn i jordas indre (Aschehoug, 2011)
Denne romanen handler om Karen som sammen med tanten sin driver en tunfiskfabrikk i Mexico. Et noe forunderlig plot, men mer forunderlig er bokas hovedperson Karen. Hun er en noe dysfunksjonell jente, og er i enkelte bokanmeldelser også betegnet som autistisk. Dette blir ikke nevnt eksplisitt i boka. Karen har fotografisk hukommelse, og hun har et helt spesielt forhold til dyr og naturen rundt seg. Det er Karen som innehar fortellerstemmen i boka, og det er ei bok med et helt eget språk. Og godt gjennomført. De fleste av oss var enig om at boka var underholdende og at den ga ei god leseopplevelse.

Claudel, Philippe: Grå sjeler (Cappelen, 2006)
Detter er boka som høstet de største ovasjoner hos samtlige. Romanen skildrer menneskene i en fransk grenselandsby under første verdenskrig. Også denne boka åpner med et barnedrap. Krovertens datter på 10 år blir funnet drept. Men hvem drepte henne? Historiens jeg-forteller var politi på denne tida, og forteller historien 20 år etter. Temaene er tidløse, allmengyldige og ekstistensielle; skyld, samvittighet, død, kjærlighet, livet og skjebnen. Og for et språk. Mektig og vakkert, og noe gammelmodig. Med mørk, mørk humor. En sjelden god leseopplevelse.

Neste Lesibua-treff: hos undertegnede, tirsdag 4. desember.

Elin



onsdag 11. juli 2012

Møte på Melhus 15.mai 2012.

Nå er endelig bloggen vår i orden igjen, etter å ha blitt stengt i en periode.  Etter Livs iherdige innsats er vi på nett igjen :-) Vi var 4 stykker samlet hos Brita til heftige diskusjoner, som vanlig!  Bøkene vi hadde lest til denne gang var:  Brady Udall.  Den ensomme polygamisten, Mette Karlsvik. Bli Bjørk og Marie Ndiaye. Tre sterke kvinner.  Dette var tre ganske så ulike romaner, og vi hadde ulike meninger og leseopplevelser.
Brady Udalls bok skildrer Golden Richards og familen hans, bestående av 4 koner og 28 barn.  Forfatteren har selv vokst opp i en mormonsk storfamilie, og det er lett å tenke seg at deler av denne historien bygger på egne erfaringer.  Golden er en utrolig tafatt og puslete fyr, i forhold til både sekten, familien og jobben.  Stilen i boka er humoristisk, men det er en temmelig skadeskutt og dysfunksjonell familie, der både koner og barn lider under rivalisering og sjalusi.  Historien utvikler seg tragisk for flere av familemedlemmene og vi var ganske så uenige i om vi likte den fleipete tonen det hele skildres i. 
Mette Karlsvik har fått mye oppmerksomhet for boka Bli Bjørk.  Hun ble også Bragenominert i 2011.  Handlingen foregår på Island, - og her er det Islands nære historie og utvikling som fortelles fra ca. 1950 og fremover.  Boka er tydelig delt i to, - første del skildrer Gudmundur Gunnarsson (Bjørks far) sin oppvekst og ungdom.  Her er det i stor grad det islandske landskapet som er i fokus.  Naturfenomener som jordskjelv og vulkanutbrudd spiller med i handlingen.  Andre del er Bjørks historie, kombinert med Islands utvikling fra fra 1970-tallet og frem til vår tid.  Denne boka har fått ulike reaksjoner, ettersom forfatteren bruker virkelige personer i en fiktiv historie, samtidig som hun bruker mange virkelige hendelser fra personenes liv.  Vi var ikke enige om hvor vellykket vi syntes romanen var.
Marie Ndiaye vant den franske Goncourtprisen i 2009 for boka Tre sterke kvinner.  Den består egentlig av tre ulike historier om tre ulike kvinner fra Senegal.  I den første historien drar advokaten Norah tilbake til faren sin i Senegal. Den andre historien fortelles gjennom ektemannen til Fanta, og den tredje handler om Khady som er drevet på flukt.  Også denne boka førte, som vanlig, til en heftig diskusjon.  Alle historiene har rom for tolkning, og med en åpen slutt. 

Til neste gang skal vi lese følgende:

Berman, Sabina. Jenta som dykket inn i jordas indre.  Aschehoug 2011.
Claudel, Philippe. Grå sjeler.  Cappelen 2006.
Reiersgård, Marit.  Stolpesnø.  Gyldendal 2012.

Neste treff blir tirsdag 9.oktober kl.18, på Saupstad.

onsdag 26. oktober 2011

5. og siste møte i 2011




Denne gangen møtte vi seks stykker opp hos Brit Karen på Høyeggen i Melhus. Veldig trivelig at så mange blir med. Etter en god middag og masse prat gikk vi over på bøkene. Ville det bli noen diskusjon i dag, tro?

Diskusjon ble det! Den første boka vi tok opp var Folkelesnad av Agnes Ravatn. De fleste hadde ikke lest Ravatn før. Vi syns alle det var mye bra med boka; framfor alt språket. Hun skriver en god og lettlest nynorsk. I tillegg har hun en del ord og vendinger som er svært bra. Skråblikket på bladene var artige å lese. Til tross for alt det positive syns vi boka ble for lik og for kjedelig. Den egner seg godt i små porsjoner. Hvis man leste et stykke om dagen fungerte det, men å lese hele boka i en jafs var ikke lurt. De av oss som hadde lest "Stillstand" likte den mye bedre.

Den andre boka vi snakket om var Kurt Aust: Kaos og øyeblikkelig renhet. Et par stykker hadde lest Aust før, og resten kjenner jo godt til bøkene hans. Det vi var enige om, var at boka inneholder veldig mye. Den kunne vært tre ganger så tykk. Men det måtte vi altså legge til selv. Boka handler om en ungs manns kamp i en kaotisk verden. Han utvikler seg fra ung gutt til voksen mann. En dannelsesroman. Vi diskuterte litt hva den egentlig handlet om. Er det en historisk roman med elementer fra eventyr og fabler eller er det en kjærlighetsroman, om kjærlighet til bøker (her bilder)? Boka er veldig nøkternt skrevet med klar avstand til hovedpersonen - slik sett blir han oss litt uvedkommende.

Noen av oss fikk assosiasjoner til "Veien" av Cormac McCarthy. Den syns vi alle selvsagt var mye bedre, men det var noe med måten den var skrevet på som ligner.

En av oss likte ikke boka i hele tatt, syns den var skikkelig ekkel. De fleste syns nok den var sånn passe grei - kanskje ikke så lett å forstå.


Den siste boka var Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami. Ikke alle hadde fått lest ferdig boka og meningene var nok ganske delte. Fra to svorne Murakami-fan til en som ikke ville lese mer Murakami. Av de tre andre var det nok en som ville lese boka ferdig og en som ville lese mer Murakami og en som heller ville lese 1Q84. Dette er nok ikke boka som bør brukes til å omvende folke til Murakami-fans. Den er ganske krevende og på en måte litt teknisk. Språket er bra og flyter lett. Han har veldig mange gode setninger, som det virker som vi ikke har hørt før. Vi to som elsker Murakami ble bare sugd inn i historiene og der ble vi. Personlig syns jeg boka var en stor leseopplevelse.


Til neste år møtes vi 17. januar hos Liv.