Bokmøte i Klæbu

Endelig fant gjengen turen til Klæbu, iallefall fire av oss.

Bøkene vi hadde valgt denne gangen var svært forskjellige. Vi tok Nick Hornby først med "Juliet, naked". Vi var vel alle enige om at det var en fornøyelig bok. Brita og Liv hadde lest den på engelsk og lurer på om de fikk med seg alle språklige krumspring. Hornby skriver bra og underholdende. Thucker Crowe var vi enige om, var den mest interessente personen og den som ga boka litt spenst. Ellers var det mange tragiske skjebner i boka, særlig Colin. Noen syns boka var veldig god, andre syns nok at Hornby har skrevet bedre bøker.

Den andre boka vi snakket var "Silkeveiens skygge" av Colin Thuborn. Dette er en reiseskildring langs Silkeveien fra Kina til Middelhavet. Boka er stappa full av fakta og historiske referanser. Neste for mye av det gode, men svært interessent for historisk interesserte folk. Boka var litt tung i starten, men kom seg utover i boka. Noen likte boka svært godt, og jeg tror de fleste kunne tenke seg å lese mer fra områdene som var omtalt.

Den siste boka, den tynneste denne gangen, men absolutt den sterkeste. "Tålmodighetens stein" av Atiq Rahimi. Og ei boka som alle syns var veldig god. Da opplevde vi det samme igjen, da blir det lite diskusjon. Når alle er skjønt enige om boka, blir det ikke så mye å diskutere. Men vi snakket en del om kvinnerollen i Afghanistan. Hvordan det er å leve som kvinne i et krigsherjet land, det å leve under strenge sharia-lover og det å leve i et kjærlighetsløst ekteskap. "Tålmodighetens stein" er en fantastisk bok, en liten perle som slår en midt i magen. MÅ leses!

Neste møte er hos Brita, tirsdag 25. januar kl 18.00.

På tur til Røros

En sterkt amputert gjeng, dvs. Brita og Liv dro på bokmøte til Røros - til Inger Anne. Men det verste var at det bare var en av de tilstedeværende som hadde lest alle bøkene - gjett hvem! Så damer - nå må vi skjerpe oss. Spørsmålet blir om vi skal finne fram lette og enkle bøker slik at alle kommer gjennom dem eller om vi fortsatt skal finne bøker som vi må bryne oss litt på. Det kan vi jo diskutere litt her på bloggen og på neste møte. Jeg syns jo det er et poeng at alle bøkene blir lest. Men samtidig må det jo være lov å legge bort ei bok, hvis en ikke liker den. Hva syns dere?

Etter et deilig fiskemåltid satte vi oss i finstua til Inger Anne for å diskutere - og diskusjoner ble det! Vi tok først for oss En nåde av Toni Morrison. Den handler om slaveri - i ulike former. Alle hadde lest Toni Morrison før, men syns ikke denne lignet på noe av det. To av oss likte boka svært godt, en fikk ikke helt taket på den. Vi var alle enige i at det var en vanskelig bok. Det står veldig mye mellom linjene og det var store rom for tolkninger. Kanskje for mye, at det var det som gjorde boka vanskelig. Toni Morrison har et helt eget språk, et vakker språk.

Den neste boka vi tok fram var Nattog til Lisboa av Pascal Mercier. En ny forfatter for oss. Vi var alle enige i at den var tung i starten og en måtte langt ut i boka før den fenga. Men jeg syns boka er verdt å lese, særlig etter at vi blir kjent med legen Amadeu de Prado. Da trekkes store linjer i forhold til Franco-regimet. Den handler også om både utvendige og innvendige konflikter, akkurat som Toni Morrison sin bok.

Den tredje boka var Thomas Olsens første verdenskrig. Den var vi alle begeistra for. Hvis man kan si at man blir begeistra over ei bok med et slikt innhold. Boka handler Thomas Olsens familie og hvordan den går til grunne fordi faren er alkoholiker. Vi syns Anders T. Andersen skriver svært godt. Han skriver på Østfold-dialekt og av og til med mange, lange innskutte bisetninger. Men de fleste av oss syns ikke det gjorde noe. Vi var i hele tatt imponert over boka og håper den får mange, mange lesere.

Neste møte blir hos Liv tirsdag 9. november kl 18.00.

Møte i Skaun 1. juni 2010

I fantastisk vær tok vi vegen til Skaun tirsdag 1. juni. Denne gangen var det tre vidt forskjellige bøker vi hadde tatt for oss.

Jeg kunne gått hjem i blinde av Joakim Førsund var den første vi snakket om. Førsund er debutant og vi var alle begeistra for boka. Ikke alle likte Finn, hovedpersonen i boka like godt. Men de fleste mente at han hadde noen positive sider også. At morsbindinga var sterk, var det ingen tvil om. Finn måtte ofte stille opp for mora, som var alkoholisert. Han tok også godt vare på lillebroren sin. På grunn av dette ble det et spesielt bånd mellom Finn og mora. Vi tolka slutten litt forskjellig; noen trodde han ville ta livet sitt, noen at fra nå av ville alt gå bra og noen at det ville fortsette å gå nedover. En åpen slutt altså.

Bok nr 2 var Landsbyens blod av Yan Lianke. Dette var også første bok vi leste av denne forfatteren. Boka er forferdelig tragisk. Det handler om en liten landsby der nesten alle innbyggerne blir aidssmitta og dør en etter en. Hovedpersonen i boka er 12 år gammel og død. Han ser derfor det som skjer med landsbyen utenfra. I kontrast til tema er språket. Det var vakkert. Og den er svært poetisk, nesten eventyraktig skrevet. Det var det som gjorde at boka var verdt å lese, trass i det tragiske innholdet.

Den siste boka vi leste var Utrenskning av Sofi Oksanen. Siden den fikk Nordisk Råds litteraturpris, så var forventningene høye. Og Oksanen skuffer ikke. Vi var alle enige om at dette var ei fantastisk bok. En av de beste vi har lest på lenge. Boka tar for seg en familie fra krigens dager og fram til 1992 i Estland. Her følger vi historien til familien gjennom de forskjellige makthaverne. Aliide som blir igjen på gården etter at søsteren blir deportert til Sibir er hovedpersonen. Hun er forelsket i Hans, men han er gift med søstere til Aliide. Kjærligheten til Hans blir altoverskyggende for Aliide. Hun gifter seg likevel med en annen for å få en trygg tilværelse. Så dukker Zarah opp. En dag ligger hun bare på gårdsplassen til Aliide. Sakte, men sikkert får vi historiene til begge to. Boka er mesterlig skrevet, den var spennende, interessent og den var ei bok vi alle hadde lyst til å lese en gang til - for å få med oss alt.

Møte på Saupstad - 9. februar

Etter en innledende nyyyydelig kyllingsuppe med hvitløksbrød, begynte diskusjonen og samtalene rundt de tre bøkene vi hadde lest; Avstand av Monika Isakstuen Stavland, Et godt liv av Mirjam Kristensen og Ayla av Bror Hagemann.

Alle vi fire som møttes denne februarkvelden mente at Avstand var den boka vi likte aller best. Fanny og Aleksander (noen assosiasjoner?) er et ung ektepar som sliter med Aleksanders senskader fra et dysfunksjonelt mor-sønn-forhold. En nærmest usannsynlig historie rulles opp. En elegant komposisjon, godt språk og framfor alt et godt og spennende plott. Men, slutten av boka, - en nærmest sukret og for lettvint (?) happy end, virket lite troverdig og skapte et slags brudd i historien. På tross av dette; en imponerende debutroman.

Et godt liv var også ei god bok. Interessant å diskutere for de av oss som også hadde hørt på P2-juryens utlegninger om denne boka i forbindelse med P2-lytternes romanpris. Noen av oss hadde også lest Kristensens forrige bok En ettermiddag om høsten, og hadde store forventninger til denne boka. Den virket kanskje noe flat og lite engasjerende i begynnelsen. Hovedpersonen russiske Dahlia lever i eksil i Danmark. Hun har lite omgang med andre mennesker, men får etterhvert kontakt med naboen Isak. En påkjørsel er et sentral element i handlinga. Men er det Isak eller Dahlia som kjører på jenta? Litt uenighet om slutten på boka; vi tolket den nokså forskjellig. Og likedan bokas tittel; Et godt liv. Var den ironisk ment? Eller legger forfatteren noe annet inn, at selv et tilsynelatende begivenhetsløst liv kan være et godt liv. Se det store i det små? Kristensen skriver godt, og boka har gode dialoger.

Eyla av Bror Hagemann var den boka som høstet færrest ovasjoner. Hovedpersonen Audun innleder et forhold til den eksotiske og vakre Eyla, og dette fører til at den jeg-svake Audun styrer mot avgrunnen. Alle var enige om at den mannlige hovedpersonen var usympatisk og stakkarslig. Men boka har noen gode observasjoner om det sosiale spillet og den skildrer godt hovedpersonens moralske forfall. I tillegg skriver Hagemann godt og uanstrengt.

En fellesnevner for alle disse bøkene, og antagelig helt utilsiktet ved bokvalget, er begrepet skyld. I Stavlands bok føler Aleksander skyld for morens sykdom, i Kristensens bok føler Dahlia skyld overfor jenta hun kjørte på og Hagemanns Audun føler skyld både overfor sin kone som han bedrar og overfor den mystiske Eyla.

Kvelden bød som vanlig på andre samtaleemner, og selvfølgelig diskuterte vi også Knausgård!!

Møte på Melhus

Tirsdag 1.12. møttes vi på Melhus, til god mat, hyggelig vertskap og livlige diskusjoner. Til tross for at vi stort sett leser nyere litteratur, hadde vi denne gang lest en gammel bok; Fem år av Ingvald Svinsaas, fra 1950. Det var interessant å lese en bok fra vår egen nære historie, og fra vårt eget fylke (Meldal). Boka er egentlig nr. 2 i en trilogi, og foregår på Løkken under 2.verdenskrig. Vi diskuterte heftig rundt forfatter og skrivemåte, men ble vel enige om at boka står seg, og at Svinsaas er en litt glemt forfatter. Den ble en relevant parallell til hva nød, fattigdom og arbeidsløshet tvinger folk til, både i et fattig gruvesamfunn for 60 år siden og i fattige land i våre dager, f.eks. som det skildres i Håp og andre farer av Laila Lalami. Det er en bok som skildrer 4 ulike båtflyktninger på veg fra Marokko til Spania. Den skildrer usentimentalt og realistisk hvorfor mennesker tvinges på flukt, og hvor liten mulighet man har til å kunne skaffe seg et bedre liv. En annen av årets bøker som også skildrer båtflyktninger på veg fra Afrika til Europa (Kanariøyene), er ungdomsboka Barsakh av Simon Stranger.
Den tredje boka vi hadde lest til dette møtet, var Stemmene fra Pamano av Jaume Cabrè. Dette er en utrolig god og utfordrende roman, som jeg ikke husker helt hva vi kom frem til. Den gjorde i alle fall stort intrykk på meg, så jeg har blogget om den.

Neste møte: På Saupstad tirsdag 9.2. kl.17.30.