Fire damer tok toget fra fra Trondheim/Heimdal til Oppdal, to damer skravlet og to leste på spreng:) Vel framme på Oppdal bibliotek fikk vi en flott omvisaning av Sissel og god mat fra Mjølføyka. Endelig var vi klare for litt bokdiskusjon

Et hav av valmuer av Amitav Gosh En røverroman/eventyrroman fra India men med personer som fremstår som levende og med dybde. Noen av oss hadde lest Balansekunstner og likte den enda bedre. Men Et hav av valmuer kan både sammenlignes med Balansekunstner og med Shantaram. Handlinga er lagt til årene i India, i en tid der opium var en viktig handelsvare og engelskmenn var regjerende på verdenshavene. I boka møter vi mange personer som vi skjønner skal møtes etterhvert. Her er historien om rajaen Neel , om Zachary Reid, Nob Kissin og enka Deeti. Boka inneholder mange frampek som gir videre leselyst. Et hav av valmuer er både en komplesk og avansert historie, den følger mange personer og har flere synsvinkler og språklig er den utfordrende. men bruk av dialekter/sosiolekter og andre muntlige språk gjør boka levende Forfatteren er tydligvis en mann med stor kunnskap/god reasearch, og i enkelte pasasjer kan det bli i overkant mye fakta informasjon, f.eks i opiumsfabrikken. Vi var hovedsaklig positive til boka, selv om den for mange kan bli litt utilgjengelig særlig pga språket og den komplekse fortellingen. Og da Elin kunne fortelle at det skulle bli en trilogi ble det god stemning, vi vil jo gjerne vite hvordan det går videre med personene fra boka.

Alle drar sin vei av Wendy Guerra Boka er en oppveksthistorie fra Cuba i form av en litt fragmentert dagbok, med mange gode skildringer. Her var meningene litt mer delte. Noen av oss Sissel og jeg, syntes boka var litt langtekkelig. Den første delen av boka fra barndommen, var det som var best likt. Og både Liv og Elin syntes boka formidlet kjærligheten til Cuba på en god og kritisk måte. Forfatteren er god kjent på Cuba og debuterte allerese som 17 åring som forfatter. Ingen av oss likte etterordet!

Mordets praksis av Kjerstin Ekman

Britas kommentar: En tettpakket bok, der det står mye, den beste boka hun hadde lest på lenge og den klart beste av disse tre.

I Mordets praksis møter vi Dr Glas fra Södergbergs roman med samme navn. Denne bokas hovedperson Pontius Revinge pønsker at det perfekte mord for Søderberg men det viser seg at han selv osgå får bruk for sine dødlige piller. Også resten av oss var enige denne likte vi godt. Liv hadde også lest boka Dr. Glas og mente at det kan være lurt å ikke lese de alt for nært da de ligner hverandre.

Boka sier mye mellom linjene og har gode og uventede skildringer Den er velskrevet og stilsikker med gode personskarakteristikker. Det er ingen lystig sak, men skremmende mørk og dyster.

Neste treff blir tirsdag 25. oktober hos Brit Karen på Melhus.

3. møte i 2011

Stadig på etterskudd med referat fra lesesirkelen, men her kommer endelig referat fra treffet i Skaun mandag 23. mai. Denne gangen var vi gledelig nok alle-mann-alle, og Sissel fra Oppdal hadde også anledning til å være med!

Guenassia, Jean-Michel: De ukuelige optimisters klubb

Ikke alle kom gjennom denne noe omfangsrike boka, og de av oss som hadde lest den, var også litt delt i synet på boka. Noen likte den svært godt, mens andre syntes den ble pratsom og monton.

Boka handler om hovedpersonen Michels oppvekst i Paris på 60-tallet, og den er på mange måter en dannelsesroman. "De ukuelige optimisters klubb" var en sjakklubb (les treffsted), for avhoppere som kom fra land "bak jernteppet" og franske intellektuelle. Den unge Michel blir en liten maskott for denne noget brokete forsamling. Boka er politisk orientert, og den krever sin leser. Best utbytte har du av boka hvis du fra før er godt inne i europeisk politikk og historie, kanskje? Boka har høstet gode omtaler i Frankrike.

Cappelen, Bodil: Brev 1970-1975

Heller ikke alle hadde lest denne boka ferdig. Kan tyde på at vår og forsommer byr på travle dager. Bodil Cappelen har gitt ut brevvekslinga mellom henne og den kjente lyrikeren Olav H. Hauge. Her følger vi paret fra en nokså distansert og ærbødig start på brevvekslinga, til en sped romanse, som til slutt endte med at Bodil Cappelen flyttet sammen med den godt voksne og innbitte ungkaren Olav H. Hauge. Vi som hadde leste boka likte den godt. Vi fikk slett ingen "kikker"-følelse ved å lese disse private brevene, tvert i mot, innholdet i brevene er dels allmengyldig og tidløst, og gir dels en unik tidskoloritt fra Norges kunstnerliv på begynnelsen av 70-tallet. Ei god bok!

Rishøi, Ingvild H: Historien om fru Berg

Denne novellesamlingen var lest av alle, og høstet store ovasjoner. En rød tråd gjennom alle novellene er mennesker som trøbler med livet. Og novellene er vonde å lese. Men menneskene er beskrevet med varme og empati, og historiene er skrevet på en slik måte at vi umiddelbart hekter oss på handlingsforløpet uten mye utenomsnakk.

Neste treff blir på Oppdal hos Sissel. Enda ikke bestemt eksakt tidspunkt, men dato er tirsdag 30. august.

2. møte i 2011

Endelig kommer referatet fra 2. møte i lesesirkelen...

Vi møttes på Saupstad tirsdag 29. mars. Snøbygene jagde rundt hushjørnene, men tre brave kvinner tok seg fram til Unnis lune heim. Til god lasagne og godt til kaffen.

Vi hilste også et nytt medlem velkommen, og Brit Karen kastet seg friskt med i diskusjonene som kom etter hvert som bøkene ble analysert.

Mohsin Hamid: Den motvillige fundamentalist

Dette var vel den boka som fikk best mottakelse i gruppa. En elegant skrevet jeg-fortelling. Hovedpersonen Changez (ikke tilfeldig valgt navn) er en vestlig orientert ung mann fra Pakistan som gjennomlever 9/11, og hans relativt ubekymrede liv i USA tar en brå vending. Når USA i kjølvannet av hendelsen invaderer Afghanistan, reiser Changez heim til Pakistan. I boka forteller Changez sin fortelling til en ukjent navnløs amerikaner, - og forfatteren driver litt katt&mus-leken med leseren. Hvem jager hvem? Og hvem er EGENTLIG mest fundamentalisisk? Den moderne amerikaner eller den tradisjonelle pakistaner? Ei tynn og lettlest bok som inneholder verdifullt tankegods.

Gaetan Soucy: Den lille piken som elsket fyrstikker

Den mest utfordrende boka. Både i forhold til måten boka er skrevet på, og i innhold. Her utfordres våre tillærte måter å nærme oss ei bok på. Boka handler om et søskenpar som har bodd alene og isolert sammen med sin far. Søsknene finner sin far død, og her starter historien. Fortalt ganske tilforlaterlig og summarisk av den sytten år gamle jenta. Hun har aldri gått på skole, men lært seg å skrive og lese gjennom farens bibliotek; Spinoza og ridderromaner. I kjelleren finnes en grusom hemmelighet, og barna er vokst opp i et bisart univers. Just ingen A4-fortelling om en A4-familie. Gruppa var her delt i sin opplevelse av boka. Fra de store ovasjoner, til at boka var bare trist, svart og meningsløs.

Adelheid Seyfarth: Misjonærene

Her var lesesirkelen mer samstemt igjen, denne gangen med negativt fortegn. Boka handler om Jack Hansen som er med på en busstur med en gruppe økoturister til Kenya. Og den tar opp i seg tema som politisk korrekthet, omskjæring kontra vestlige plastiske operasjoner, misjonærer, bistand osv osv. Og dette er kanskje ankepunktet mot boka, det blir så altfor mye av alt! Den er også noe uforløst og kompakt.

Og som vanlig; innimellom bokprat: lett og ledig konversasjon om dette og hint.

Neste treff: Skaun, mandag 23. mai, kl.18


Elin

1.møte i 2011

Tirsdag 25.1. var vi samlet i Melhus. Denne gang fikk vi gleden av en omvisning på det flotte, "nye" biblioteket. Etter nydelig, vietnamesisk take-away og kaffe (fra ny kaffemaskin) startet vi diskusjonene. Lesesirkelen har minsket, og vi er nå bare 4 aktive. Dette er litt lite, og vi vil gjerne ha med en deltaker til. Vi sjekker litt rundt.


Første bok vi hadde lest, var Det usynlige fjellet av Carolina De Robertis. Dette er en helt ny roman, med handling fra Uruguay, fortalt via 3 generasjoner kvinner. Her var vi ganske uenige om boka. For lettvint og med platt og dårlig språk, mente noen. Lett og underholdende, ja, men slett ikke dårlig, mente andre. Boka er interessant historisk, om et land, og en by - Montevideo, ingen av oss visste noe særlig om fra før. De tre kvinnelige hovedpersonene er ikke alle like engasjerende, men de gir et innblikk i et århundre sett fra kvinneperspektiv. I god latin-amerikansk tradisjon er det også her innslag av magisk realisme, uten at det følges opp videre, dessverre.

Novellesamlingen Jeg feier solen av hustakene av den libanesiske forfatteren Hanan al-Shaykh var vi derimot helt enige om. Dette er stor novellekunst som vi alle gjerne anbefaler! Boka er hjerteskjærende, overraskende og med et stort spenn. Her skildres kvinneskjebner i et annet språk og med en annen tilnærming enn vi er vant til. Kulturmøter skildres troverdig fra flere sider. Vi møter sterke, selvstendige kvinner med humor og et rikt erotisk språk. En bok for dem som liker bøker fra Midt-Østen, men også for alle som liker noveller.

Siste bok denne kvelden var Lars Amund Vaages roman Skuggen og dronninga. Dette er kvalitet! Vaage har her skrevet en rørende, gripende og grusom roman om 3 mennesker som fra hvert sitt ståsted skildrer psykiatriens overgrep mot enkeltmennesket. Mikals bestemor og onkel ble begge tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus, og dette har fått ødeleggende innvirkning på hele familien. Historien er skrevet med kjærlighet til, og forståelse for alle personene. Bestemor Saras store kjærlighet til sin sønn Samson berører oss.

Ellers diskuterte vi selvfølgelig mye annet, som vanlig :-)

Neste møte blir på Saupstad tirsdag 29.mars kl.18.00.

Bokmøte i Klæbu

Endelig fant gjengen turen til Klæbu, iallefall fire av oss.

Bøkene vi hadde valgt denne gangen var svært forskjellige. Vi tok Nick Hornby først med "Juliet, naked". Vi var vel alle enige om at det var en fornøyelig bok. Brita og Liv hadde lest den på engelsk og lurer på om de fikk med seg alle språklige krumspring. Hornby skriver bra og underholdende. Thucker Crowe var vi enige om, var den mest interessente personen og den som ga boka litt spenst. Ellers var det mange tragiske skjebner i boka, særlig Colin. Noen syns boka var veldig god, andre syns nok at Hornby har skrevet bedre bøker.

Den andre boka vi snakket var "Silkeveiens skygge" av Colin Thuborn. Dette er en reiseskildring langs Silkeveien fra Kina til Middelhavet. Boka er stappa full av fakta og historiske referanser. Neste for mye av det gode, men svært interessent for historisk interesserte folk. Boka var litt tung i starten, men kom seg utover i boka. Noen likte boka svært godt, og jeg tror de fleste kunne tenke seg å lese mer fra områdene som var omtalt.

Den siste boka, den tynneste denne gangen, men absolutt den sterkeste. "Tålmodighetens stein" av Atiq Rahimi. Og ei boka som alle syns var veldig god. Da opplevde vi det samme igjen, da blir det lite diskusjon. Når alle er skjønt enige om boka, blir det ikke så mye å diskutere. Men vi snakket en del om kvinnerollen i Afghanistan. Hvordan det er å leve som kvinne i et krigsherjet land, det å leve under strenge sharia-lover og det å leve i et kjærlighetsløst ekteskap. "Tålmodighetens stein" er en fantastisk bok, en liten perle som slår en midt i magen. MÅ leses!

Neste møte er hos Brita, tirsdag 25. januar kl 18.00.

På tur til Røros

En sterkt amputert gjeng, dvs. Brita og Liv dro på bokmøte til Røros - til Inger Anne. Men det verste var at det bare var en av de tilstedeværende som hadde lest alle bøkene - gjett hvem! Så damer - nå må vi skjerpe oss. Spørsmålet blir om vi skal finne fram lette og enkle bøker slik at alle kommer gjennom dem eller om vi fortsatt skal finne bøker som vi må bryne oss litt på. Det kan vi jo diskutere litt her på bloggen og på neste møte. Jeg syns jo det er et poeng at alle bøkene blir lest. Men samtidig må det jo være lov å legge bort ei bok, hvis en ikke liker den. Hva syns dere?

Etter et deilig fiskemåltid satte vi oss i finstua til Inger Anne for å diskutere - og diskusjoner ble det! Vi tok først for oss En nåde av Toni Morrison. Den handler om slaveri - i ulike former. Alle hadde lest Toni Morrison før, men syns ikke denne lignet på noe av det. To av oss likte boka svært godt, en fikk ikke helt taket på den. Vi var alle enige i at det var en vanskelig bok. Det står veldig mye mellom linjene og det var store rom for tolkninger. Kanskje for mye, at det var det som gjorde boka vanskelig. Toni Morrison har et helt eget språk, et vakker språk.

Den neste boka vi tok fram var Nattog til Lisboa av Pascal Mercier. En ny forfatter for oss. Vi var alle enige i at den var tung i starten og en måtte langt ut i boka før den fenga. Men jeg syns boka er verdt å lese, særlig etter at vi blir kjent med legen Amadeu de Prado. Da trekkes store linjer i forhold til Franco-regimet. Den handler også om både utvendige og innvendige konflikter, akkurat som Toni Morrison sin bok.

Den tredje boka var Thomas Olsens første verdenskrig. Den var vi alle begeistra for. Hvis man kan si at man blir begeistra over ei bok med et slikt innhold. Boka handler Thomas Olsens familie og hvordan den går til grunne fordi faren er alkoholiker. Vi syns Anders T. Andersen skriver svært godt. Han skriver på Østfold-dialekt og av og til med mange, lange innskutte bisetninger. Men de fleste av oss syns ikke det gjorde noe. Vi var i hele tatt imponert over boka og håper den får mange, mange lesere.

Neste møte blir hos Liv tirsdag 9. november kl 18.00.

Møte i Skaun 1. juni 2010

I fantastisk vær tok vi vegen til Skaun tirsdag 1. juni. Denne gangen var det tre vidt forskjellige bøker vi hadde tatt for oss.

Jeg kunne gått hjem i blinde av Joakim Førsund var den første vi snakket om. Førsund er debutant og vi var alle begeistra for boka. Ikke alle likte Finn, hovedpersonen i boka like godt. Men de fleste mente at han hadde noen positive sider også. At morsbindinga var sterk, var det ingen tvil om. Finn måtte ofte stille opp for mora, som var alkoholisert. Han tok også godt vare på lillebroren sin. På grunn av dette ble det et spesielt bånd mellom Finn og mora. Vi tolka slutten litt forskjellig; noen trodde han ville ta livet sitt, noen at fra nå av ville alt gå bra og noen at det ville fortsette å gå nedover. En åpen slutt altså.

Bok nr 2 var Landsbyens blod av Yan Lianke. Dette var også første bok vi leste av denne forfatteren. Boka er forferdelig tragisk. Det handler om en liten landsby der nesten alle innbyggerne blir aidssmitta og dør en etter en. Hovedpersonen i boka er 12 år gammel og død. Han ser derfor det som skjer med landsbyen utenfra. I kontrast til tema er språket. Det var vakkert. Og den er svært poetisk, nesten eventyraktig skrevet. Det var det som gjorde at boka var verdt å lese, trass i det tragiske innholdet.

Den siste boka vi leste var Utrenskning av Sofi Oksanen. Siden den fikk Nordisk Råds litteraturpris, så var forventningene høye. Og Oksanen skuffer ikke. Vi var alle enige om at dette var ei fantastisk bok. En av de beste vi har lest på lenge. Boka tar for seg en familie fra krigens dager og fram til 1992 i Estland. Her følger vi historien til familien gjennom de forskjellige makthaverne. Aliide som blir igjen på gården etter at søsteren blir deportert til Sibir er hovedpersonen. Hun er forelsket i Hans, men han er gift med søstere til Aliide. Kjærligheten til Hans blir altoverskyggende for Aliide. Hun gifter seg likevel med en annen for å få en trygg tilværelse. Så dukker Zarah opp. En dag ligger hun bare på gårdsplassen til Aliide. Sakte, men sikkert får vi historiene til begge to. Boka er mesterlig skrevet, den var spennende, interessent og den var ei bok vi alle hadde lyst til å lese en gang til - for å få med oss alt.