2. møte i 2011

Endelig kommer referatet fra 2. møte i lesesirkelen...

Vi møttes på Saupstad tirsdag 29. mars. Snøbygene jagde rundt hushjørnene, men tre brave kvinner tok seg fram til Unnis lune heim. Til god lasagne og godt til kaffen.

Vi hilste også et nytt medlem velkommen, og Brit Karen kastet seg friskt med i diskusjonene som kom etter hvert som bøkene ble analysert.

Mohsin Hamid: Den motvillige fundamentalist

Dette var vel den boka som fikk best mottakelse i gruppa. En elegant skrevet jeg-fortelling. Hovedpersonen Changez (ikke tilfeldig valgt navn) er en vestlig orientert ung mann fra Pakistan som gjennomlever 9/11, og hans relativt ubekymrede liv i USA tar en brå vending. Når USA i kjølvannet av hendelsen invaderer Afghanistan, reiser Changez heim til Pakistan. I boka forteller Changez sin fortelling til en ukjent navnløs amerikaner, - og forfatteren driver litt katt&mus-leken med leseren. Hvem jager hvem? Og hvem er EGENTLIG mest fundamentalisisk? Den moderne amerikaner eller den tradisjonelle pakistaner? Ei tynn og lettlest bok som inneholder verdifullt tankegods.

Gaetan Soucy: Den lille piken som elsket fyrstikker

Den mest utfordrende boka. Både i forhold til måten boka er skrevet på, og i innhold. Her utfordres våre tillærte måter å nærme oss ei bok på. Boka handler om et søskenpar som har bodd alene og isolert sammen med sin far. Søsknene finner sin far død, og her starter historien. Fortalt ganske tilforlaterlig og summarisk av den sytten år gamle jenta. Hun har aldri gått på skole, men lært seg å skrive og lese gjennom farens bibliotek; Spinoza og ridderromaner. I kjelleren finnes en grusom hemmelighet, og barna er vokst opp i et bisart univers. Just ingen A4-fortelling om en A4-familie. Gruppa var her delt i sin opplevelse av boka. Fra de store ovasjoner, til at boka var bare trist, svart og meningsløs.

Adelheid Seyfarth: Misjonærene

Her var lesesirkelen mer samstemt igjen, denne gangen med negativt fortegn. Boka handler om Jack Hansen som er med på en busstur med en gruppe økoturister til Kenya. Og den tar opp i seg tema som politisk korrekthet, omskjæring kontra vestlige plastiske operasjoner, misjonærer, bistand osv osv. Og dette er kanskje ankepunktet mot boka, det blir så altfor mye av alt! Den er også noe uforløst og kompakt.

Og som vanlig; innimellom bokprat: lett og ledig konversasjon om dette og hint.

Neste treff: Skaun, mandag 23. mai, kl.18


Elin

4. møte

Dato var 25. februar, og vi møttes denne gangen i Børsa. Liv, Brita og Unni trosset vær & vind og tok en tur til "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

De leste bøker var Stormland(Cappelen Damm, 2008) av Hallgrimur Helgason, Tredje person entall (Cappelen Damm, 2008) av Vigdis Hjort og Hvermann (Aschehoug, 2008) av Philip Roth.

Det ble nok en gang diskusjoner, og det er jo det artigste og mest fruktbare ved disse kveldene. Det ble Hvermann som fikk de mest positive omtalene. Hans bok ble beskrevet som almengyldig, med et vakkert språk, - lita bok som favnet mye.

Vigdis Hjort som forfatter hadde flere i gruppa et anstrengt forhold til. Hun ble beskrevet som en posør, som henter mye av bokmaterialet fra eget levd liv. Elin var kanskje den som likte boka best, Brita diametralt motsatt. Hun syntes boka var overfladisk og pratsom, Elin mente den nok var karikert og personene satt på spissen, men mange gode observasjoner og en god porsjon samfunnskritikk.

Stormland ble også mottatt litt blandet. De fleste var enige om at den var morsom og ironisk til tider, men hadde en dyster gjennomgangstone. Noen reagerte også på språket, som var vulgært og tidvis direkte brutalt. Vi hadde håp for hovedpersonen, men han styrte mot avgrunnen.

Alt i alt, gode diskusjoner, ikke bare om kveldens bøker, - men mye om andre bøker, kommuneøkonomi, kan alle bli glad i å lese? etc etc

Vi møtes hos Inger Anne på Røros neste gang.