Møte hos Unni på Saupstad, 9. oktober 2012

Brit Karen, Liv og undertegnede møtte opp til nydelig mat og gode diskusjoner.

Bøkene vi diskuterte var:

Reiersgård, Marit: Stolpesnø (Gyldendal, 2012)
Dette er rotnorsk krim, og Reisersgårds debut. Fem år gamle Oda forsvinner under lek rett utenfor hjemmet. I tillegg blir en kvinne funnet kvalt og voldtatt et annet sted i den lille bygda. En umake etterforskerduo tar saken. Det er en forsåvidt grei krim, men noe ujevnt språk. Vinklingen i fortellingen er sympatisk; forfatteren skildrer Odas mors fortvilelse med troverdighet og innlevelse, - og skildrer også de helt alminnelige menneskens liv i bygda. Altså ingen hardkokt action-krim. Til tross for gode kvaliteter; det var denne boka som fenget minst i gruppa.

Berman, Sabina: Jenta som dykket inn i jordas indre (Aschehoug, 2011)
Denne romanen handler om Karen som sammen med tanten sin driver en tunfiskfabrikk i Mexico. Et noe forunderlig plot, men mer forunderlig er bokas hovedperson Karen. Hun er en noe dysfunksjonell jente, og er i enkelte bokanmeldelser også betegnet som autistisk. Dette blir ikke nevnt eksplisitt i boka. Karen har fotografisk hukommelse, og hun har et helt spesielt forhold til dyr og naturen rundt seg. Det er Karen som innehar fortellerstemmen i boka, og det er ei bok med et helt eget språk. Og godt gjennomført. De fleste av oss var enig om at boka var underholdende og at den ga ei god leseopplevelse.

Claudel, Philippe: Grå sjeler (Cappelen, 2006)
Detter er boka som høstet de største ovasjoner hos samtlige. Romanen skildrer menneskene i en fransk grenselandsby under første verdenskrig. Også denne boka åpner med et barnedrap. Krovertens datter på 10 år blir funnet drept. Men hvem drepte henne? Historiens jeg-forteller var politi på denne tida, og forteller historien 20 år etter. Temaene er tidløse, allmengyldige og ekstistensielle; skyld, samvittighet, død, kjærlighet, livet og skjebnen. Og for et språk. Mektig og vakkert, og noe gammelmodig. Med mørk, mørk humor. En sjelden god leseopplevelse.

Neste Lesibua-treff: hos undertegnede, tirsdag 4. desember.

Elin

Møte på Melhus 15.mai 2012.

Nå er endelig bloggen vår i orden igjen, etter å ha blitt stengt i en periode.  Etter Livs iherdige innsats er vi på nett igjen :-) Vi var 4 stykker samlet hos Brita til heftige diskusjoner, som vanlig!  Bøkene vi hadde lest til denne gang var:  Brady Udall.  Den ensomme polygamisten, Mette Karlsvik. Bli Bjørk og Marie Ndiaye. Tre sterke kvinner.  Dette var tre ganske så ulike romaner, og vi hadde ulike meninger og leseopplevelser.
Brady Udalls bok skildrer Golden Richards og familen hans, bestående av 4 koner og 28 barn.  Forfatteren har selv vokst opp i en mormonsk storfamilie, og det er lett å tenke seg at deler av denne historien bygger på egne erfaringer.  Golden er en utrolig tafatt og puslete fyr, i forhold til både sekten, familien og jobben.  Stilen i boka er humoristisk, men det er en temmelig skadeskutt og dysfunksjonell familie, der både koner og barn lider under rivalisering og sjalusi.  Historien utvikler seg tragisk for flere av familemedlemmene og vi var ganske så uenige i om vi likte den fleipete tonen det hele skildres i. 
Mette Karlsvik har fått mye oppmerksomhet for boka Bli Bjørk.  Hun ble også Bragenominert i 2011.  Handlingen foregår på Island, - og her er det Islands nære historie og utvikling som fortelles fra ca. 1950 og fremover.  Boka er tydelig delt i to, - første del skildrer Gudmundur Gunnarsson (Bjørks far) sin oppvekst og ungdom.  Her er det i stor grad det islandske landskapet som er i fokus.  Naturfenomener som jordskjelv og vulkanutbrudd spiller med i handlingen.  Andre del er Bjørks historie, kombinert med Islands utvikling fra fra 1970-tallet og frem til vår tid.  Denne boka har fått ulike reaksjoner, ettersom forfatteren bruker virkelige personer i en fiktiv historie, samtidig som hun bruker mange virkelige hendelser fra personenes liv.  Vi var ikke enige om hvor vellykket vi syntes romanen var.
Marie Ndiaye vant den franske Goncourtprisen i 2009 for boka Tre sterke kvinner.  Den består egentlig av tre ulike historier om tre ulike kvinner fra Senegal.  I den første historien drar advokaten Norah tilbake til faren sin i Senegal. Den andre historien fortelles gjennom ektemannen til Fanta, og den tredje handler om Khady som er drevet på flukt.  Også denne boka førte, som vanlig, til en heftig diskusjon.  Alle historiene har rom for tolkning, og med en åpen slutt. 

Til neste gang skal vi lese følgende:

Berman, Sabina. Jenta som dykket inn i jordas indre.  Aschehoug 2011.
Claudel, Philippe. Grå sjeler.  Cappelen 2006.
Reiersgård, Marit.  Stolpesnø.  Gyldendal 2012.

Neste treff blir tirsdag 9.oktober kl.18, på Saupstad.

5. og siste møte i 2011

Denne gangen møtte vi seks stykker opp hos Brit Karen på Høyeggen i Melhus. Veldig trivelig at så mange blir med. Etter en god middag og masse prat gikk vi over på bøkene. Ville det bli noen diskusjon i dag, tro?

Diskusjon ble det! Den første boka vi tok opp var Folkelesnad av Agnes Ravatn. De fleste hadde ikke lest Ravatn før. Vi syns alle det var mye bra med boka; framfor alt språket. Hun skriver en god og lettlest nynorsk. I tillegg har hun en del ord og vendinger som er svært bra. Skråblikket på bladene var artige å lese. Til tross for alt det positive syns vi boka ble for lik og for kjedelig. Den egner seg godt i små porsjoner. Hvis man leste et stykke om dagen fungerte det, men å lese hele boka i en jafs var ikke lurt. De av oss som hadde lest "Stillstand" likte den mye bedre.

Den andre boka vi snakket om var Kurt Aust: Kaos og øyeblikkelig renhet. Et par stykker hadde lest Aust før, og resten kjenner jo godt til bøkene hans. Det vi var enige om, var at boka inneholder veldig mye. Den kunne vært tre ganger så tykk. Men det måtte vi altså legge til selv. Boka handler om en ungs manns kamp i en kaotisk verden. Han utvikler seg fra ung gutt til voksen mann. En dannelsesroman. Vi diskuterte litt hva den egentlig handlet om. Er det en historisk roman med elementer fra eventyr og fabler eller er det en kjærlighetsroman, om kjærlighet til bøker (her bilder)? Boka er veldig nøkternt skrevet med klar avstand til hovedpersonen - slik sett blir han oss litt uvedkommende.

Noen av oss fikk assosiasjoner til "Veien" av Cormac McCarthy. Den syns vi alle selvsagt var mye bedre, men det var noe med måten den var skrevet på som ligner.

En av oss likte ikke boka i hele tatt, syns den var skikkelig ekkel. De fleste syns nok den var sånn passe grei - kanskje ikke så lett å forstå.

Den siste boka var Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami. Ikke alle hadde fått lest ferdig boka og meningene var nok ganske delte. Fra to svorne Murakami-fan til en som ikke ville lese mer Murakami. Av de tre andre var det nok en som ville lese boka ferdig og en som ville lese mer Murakami og en som heller ville lese 1Q84. Dette er nok ikke boka som bør brukes til å omvende folke til Murakami-fans. Den er ganske krevende og på en måte litt teknisk. Språket er bra og flyter lett. Han har veldig mange gode setninger, som det virker som vi ikke har hørt før. Vi to som elsker Murakami ble bare sugd inn i historiene og der ble vi. Personlig syns jeg boka var en stor leseopplevelse.

Til neste år møtes vi 17. januar hos Liv.

Fire damer tok toget fra fra Trondheim/Heimdal til Oppdal, to damer skravlet og to leste på spreng:) Vel framme på Oppdal bibliotek fikk vi en flott omvisaning av Sissel og god mat fra Mjølføyka. Endelig var vi klare for litt bokdiskusjon

Et hav av valmuer av Amitav Gosh En røverroman/eventyrroman fra India men med personer som fremstår som levende og med dybde. Noen av oss hadde lest Balansekunstner og likte den enda bedre. Men Et hav av valmuer kan både sammenlignes med Balansekunstner og med Shantaram. Handlinga er lagt til årene i India, i en tid der opium var en viktig handelsvare og engelskmenn var regjerende på verdenshavene. I boka møter vi mange personer som vi skjønner skal møtes etterhvert. Her er historien om rajaen Neel , om Zachary Reid, Nob Kissin og enka Deeti. Boka inneholder mange frampek som gir videre leselyst. Et hav av valmuer er både en komplesk og avansert historie, den følger mange personer og har flere synsvinkler og språklig er den utfordrende. men bruk av dialekter/sosiolekter og andre muntlige språk gjør boka levende Forfatteren er tydligvis en mann med stor kunnskap/god reasearch, og i enkelte pasasjer kan det bli i overkant mye fakta informasjon, f.eks i opiumsfabrikken. Vi var hovedsaklig positive til boka, selv om den for mange kan bli litt utilgjengelig særlig pga språket og den komplekse fortellingen. Og da Elin kunne fortelle at det skulle bli en trilogi ble det god stemning, vi vil jo gjerne vite hvordan det går videre med personene fra boka.

Alle drar sin vei av Wendy Guerra Boka er en oppveksthistorie fra Cuba i form av en litt fragmentert dagbok, med mange gode skildringer. Her var meningene litt mer delte. Noen av oss Sissel og jeg, syntes boka var litt langtekkelig. Den første delen av boka fra barndommen, var det som var best likt. Og både Liv og Elin syntes boka formidlet kjærligheten til Cuba på en god og kritisk måte. Forfatteren er god kjent på Cuba og debuterte allerese som 17 åring som forfatter. Ingen av oss likte etterordet!

Mordets praksis av Kjerstin Ekman

Britas kommentar: En tettpakket bok, der det står mye, den beste boka hun hadde lest på lenge og den klart beste av disse tre.

I Mordets praksis møter vi Dr Glas fra Södergbergs roman med samme navn. Denne bokas hovedperson Pontius Revinge pønsker at det perfekte mord for Søderberg men det viser seg at han selv osgå får bruk for sine dødlige piller. Også resten av oss var enige denne likte vi godt. Liv hadde også lest boka Dr. Glas og mente at det kan være lurt å ikke lese de alt for nært da de ligner hverandre.

Boka sier mye mellom linjene og har gode og uventede skildringer Den er velskrevet og stilsikker med gode personskarakteristikker. Det er ingen lystig sak, men skremmende mørk og dyster.

Neste treff blir tirsdag 25. oktober hos Brit Karen på Melhus.

3. møte i 2011

Stadig på etterskudd med referat fra lesesirkelen, men her kommer endelig referat fra treffet i Skaun mandag 23. mai. Denne gangen var vi gledelig nok alle-mann-alle, og Sissel fra Oppdal hadde også anledning til å være med!

Guenassia, Jean-Michel: De ukuelige optimisters klubb

Ikke alle kom gjennom denne noe omfangsrike boka, og de av oss som hadde lest den, var også litt delt i synet på boka. Noen likte den svært godt, mens andre syntes den ble pratsom og monton.

Boka handler om hovedpersonen Michels oppvekst i Paris på 60-tallet, og den er på mange måter en dannelsesroman. "De ukuelige optimisters klubb" var en sjakklubb (les treffsted), for avhoppere som kom fra land "bak jernteppet" og franske intellektuelle. Den unge Michel blir en liten maskott for denne noget brokete forsamling. Boka er politisk orientert, og den krever sin leser. Best utbytte har du av boka hvis du fra før er godt inne i europeisk politikk og historie, kanskje? Boka har høstet gode omtaler i Frankrike.

Cappelen, Bodil: Brev 1970-1975

Heller ikke alle hadde lest denne boka ferdig. Kan tyde på at vår og forsommer byr på travle dager. Bodil Cappelen har gitt ut brevvekslinga mellom henne og den kjente lyrikeren Olav H. Hauge. Her følger vi paret fra en nokså distansert og ærbødig start på brevvekslinga, til en sped romanse, som til slutt endte med at Bodil Cappelen flyttet sammen med den godt voksne og innbitte ungkaren Olav H. Hauge. Vi som hadde leste boka likte den godt. Vi fikk slett ingen "kikker"-følelse ved å lese disse private brevene, tvert i mot, innholdet i brevene er dels allmengyldig og tidløst, og gir dels en unik tidskoloritt fra Norges kunstnerliv på begynnelsen av 70-tallet. Ei god bok!

Rishøi, Ingvild H: Historien om fru Berg

Denne novellesamlingen var lest av alle, og høstet store ovasjoner. En rød tråd gjennom alle novellene er mennesker som trøbler med livet. Og novellene er vonde å lese. Men menneskene er beskrevet med varme og empati, og historiene er skrevet på en slik måte at vi umiddelbart hekter oss på handlingsforløpet uten mye utenomsnakk.

Neste treff blir på Oppdal hos Sissel. Enda ikke bestemt eksakt tidspunkt, men dato er tirsdag 30. august.

2. møte i 2011

Endelig kommer referatet fra 2. møte i lesesirkelen...

Vi møttes på Saupstad tirsdag 29. mars. Snøbygene jagde rundt hushjørnene, men tre brave kvinner tok seg fram til Unnis lune heim. Til god lasagne og godt til kaffen.

Vi hilste også et nytt medlem velkommen, og Brit Karen kastet seg friskt med i diskusjonene som kom etter hvert som bøkene ble analysert.

Mohsin Hamid: Den motvillige fundamentalist

Dette var vel den boka som fikk best mottakelse i gruppa. En elegant skrevet jeg-fortelling. Hovedpersonen Changez (ikke tilfeldig valgt navn) er en vestlig orientert ung mann fra Pakistan som gjennomlever 9/11, og hans relativt ubekymrede liv i USA tar en brå vending. Når USA i kjølvannet av hendelsen invaderer Afghanistan, reiser Changez heim til Pakistan. I boka forteller Changez sin fortelling til en ukjent navnløs amerikaner, - og forfatteren driver litt katt&mus-leken med leseren. Hvem jager hvem? Og hvem er EGENTLIG mest fundamentalisisk? Den moderne amerikaner eller den tradisjonelle pakistaner? Ei tynn og lettlest bok som inneholder verdifullt tankegods.

Gaetan Soucy: Den lille piken som elsket fyrstikker

Den mest utfordrende boka. Både i forhold til måten boka er skrevet på, og i innhold. Her utfordres våre tillærte måter å nærme oss ei bok på. Boka handler om et søskenpar som har bodd alene og isolert sammen med sin far. Søsknene finner sin far død, og her starter historien. Fortalt ganske tilforlaterlig og summarisk av den sytten år gamle jenta. Hun har aldri gått på skole, men lært seg å skrive og lese gjennom farens bibliotek; Spinoza og ridderromaner. I kjelleren finnes en grusom hemmelighet, og barna er vokst opp i et bisart univers. Just ingen A4-fortelling om en A4-familie. Gruppa var her delt i sin opplevelse av boka. Fra de store ovasjoner, til at boka var bare trist, svart og meningsløs.

Adelheid Seyfarth: Misjonærene

Her var lesesirkelen mer samstemt igjen, denne gangen med negativt fortegn. Boka handler om Jack Hansen som er med på en busstur med en gruppe økoturister til Kenya. Og den tar opp i seg tema som politisk korrekthet, omskjæring kontra vestlige plastiske operasjoner, misjonærer, bistand osv osv. Og dette er kanskje ankepunktet mot boka, det blir så altfor mye av alt! Den er også noe uforløst og kompakt.

Og som vanlig; innimellom bokprat: lett og ledig konversasjon om dette og hint.

Neste treff: Skaun, mandag 23. mai, kl.18


Elin

1.møte i 2011

Tirsdag 25.1. var vi samlet i Melhus. Denne gang fikk vi gleden av en omvisning på det flotte, "nye" biblioteket. Etter nydelig, vietnamesisk take-away og kaffe (fra ny kaffemaskin) startet vi diskusjonene. Lesesirkelen har minsket, og vi er nå bare 4 aktive. Dette er litt lite, og vi vil gjerne ha med en deltaker til. Vi sjekker litt rundt.


Første bok vi hadde lest, var Det usynlige fjellet av Carolina De Robertis. Dette er en helt ny roman, med handling fra Uruguay, fortalt via 3 generasjoner kvinner. Her var vi ganske uenige om boka. For lettvint og med platt og dårlig språk, mente noen. Lett og underholdende, ja, men slett ikke dårlig, mente andre. Boka er interessant historisk, om et land, og en by - Montevideo, ingen av oss visste noe særlig om fra før. De tre kvinnelige hovedpersonene er ikke alle like engasjerende, men de gir et innblikk i et århundre sett fra kvinneperspektiv. I god latin-amerikansk tradisjon er det også her innslag av magisk realisme, uten at det følges opp videre, dessverre.

Novellesamlingen Jeg feier solen av hustakene av den libanesiske forfatteren Hanan al-Shaykh var vi derimot helt enige om. Dette er stor novellekunst som vi alle gjerne anbefaler! Boka er hjerteskjærende, overraskende og med et stort spenn. Her skildres kvinneskjebner i et annet språk og med en annen tilnærming enn vi er vant til. Kulturmøter skildres troverdig fra flere sider. Vi møter sterke, selvstendige kvinner med humor og et rikt erotisk språk. En bok for dem som liker bøker fra Midt-Østen, men også for alle som liker noveller.

Siste bok denne kvelden var Lars Amund Vaages roman Skuggen og dronninga. Dette er kvalitet! Vaage har her skrevet en rørende, gripende og grusom roman om 3 mennesker som fra hvert sitt ståsted skildrer psykiatriens overgrep mot enkeltmennesket. Mikals bestemor og onkel ble begge tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus, og dette har fått ødeleggende innvirkning på hele familien. Historien er skrevet med kjærlighet til, og forståelse for alle personene. Bestemor Saras store kjærlighet til sin sønn Samson berører oss.

Ellers diskuterte vi selvfølgelig mye annet, som vanlig :-)

Neste møte blir på Saupstad tirsdag 29.mars kl.18.00.